Trolldomsprosessene i Norge
Et av de mørkeste kapitlene innen norsk historie er trolldoms- eller hekseprosessene som fant sted på 1500- og 1600-tallet. I løpet av perioden ble flere hundre norske kvinner, og noen menn, dømt for å være trollfolk og henrettet, vanligvis ved å bli brent levende på bålet. Trollfolk ble oppfattet som farlige forbrytere i stand til svart magi som skadet dyr, avlinger og mennesker. De tilkalte stormer som fikk sjømenn til å forlise, kastet forbannelsesformler med sykdom og forferdelse på deres medmennesker og var et stort samfunnsproblem.
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
Bruk av svart magi (maleficium) var straffbart med døden etter trolldomslovene i Norge. Også bruken av hvit magi, eller helbredende magi, var før 1617 straffbart med døden. Trollfolk som utførte hvit magi, eller signeri, ble kalt signere. Lokalsamfunnet så på signere som nyttige medlemmer av samfunnet, men i lovens og kirkens øyne var deres magi også blasfemisk ettersom den ikke kom fra gud. Tortur, grusomme fengselsopphold
og den notoriske vannprøve ble brukt under trolldomsprosessene.
Trollfolk som ble dødsdømt gjennom trolldomsprosessene ble ofte skjenket sanseløse på vin
før de ble bundet fast til en stige og kastet på bålet.
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
I Norge var trolldomsprosesser en relativt hyppig foreteelse, både kvinner og menn ble dømt og henrettet. Den siste som ble brent for trolldom i Norge var Johanne Nielsdatter i Kvæfjord, Troms, i 1695. Det ble ført flere saker utover på 1700-tallet som ikke endte i dødsdom, og trolldomslovene ble formelt opphevet først i 1842.
Det ser ut til å ha vært noe over 850 trolldomssaker i Norge, med vel 250 dødsdommer over kvinner og om lag 50 over menn. I Agder ble 73 personer anklaget for trolldom og av disse ble 20 henrettet.
En av disse var Siri Sjursdatter som bodde på Møglestu på Oddernes. Mens hun satt fengslet ble eiendelene hennes taksert, og ved å se på takseringsbrevet får vi et innblikk i en gripende kjærlighetshistorie med et tragisk utfall. Siri kom opprinnelig fra Vestfold, men hadde rømt fra sin ektemann sammen med gårdsgutten og levd med skjult identitet i 20 år. Under en stor kjedeprosess på Agder ble Siri anklaget for trolldom. Etter sterkt press fra prest og øvrighet tilsto hun etter hvert både djevelpakt, trolldom og deltagelse i heksesabbat, omtrent der kaptein Sabeltann har sitt rike nå. Siri ble derfor brent i 1650, hennes elskede Gunnar henrettet og deres få eiendeler tilfalt statskassa.
Kilder:
Trolldomsprosessene i Norge på 1500-1600-tallet: En retts- og sosialhistorisk undersøkelse. 1982. Oslo: Universitetsforlaget. Hans Øyvind Næss.
Trolldomsprosessene på Østlandet: En kulturhistorisk undersøkelse. 1998. Oslo: Tingbokprosjektet. Gunnar Winsnes Knutsen
Kilder til trolldomsprosessene i Finnmark. 2017. Tromsø: Statsarkivet i Tromsø Skald. Liv Helene Willumsen
Til Skræk Og Exempel: trolldom, Dødsstraff og Kriminalitet På Agder Ca. 1550-1700. 2008. Kristiansand: Portal. Terje Sødal.
Trolldom og sosial status. 2009 Årsskrift for Agder historielag. Terje Sødal.
Christiansands Beskrivelse, ca. 1750. 1919. Manuskriptsamling, 129 fol. , RA: J. Erdmann Jensen, Christiansands Krønike, (1718-1742).
​
​
Agder historielag har et podcast hvor de snakker om Trolldomsprosessene i Agder som er spennende lytting.
​
